MORAL OF THE STORY

Jeg er bare 19 år, og for ett halvt år siden begynte jeg i lære. Smarte meg som følger drømmen sin, slutte i lære i dag faktisk. Jeg kjenner at jeg er lei av å jobbe 8-16, fordi jeg føler helle dagen blir bare borte. Men… i tillegg så var jeg også veldig lei av det jeg holdt på meg, det var ikke meg lengre.

Denne inneholder et bilde av POV: you're becoming the best version of yourself

Bilde HER

Det er det så er så fint med å prøver ting man tror man liker, men finner ut av man ikke liker det allikevel. Det er jo det livet handler om, ikke sant? Det å feile, er det man lærer av. Hadde man aldri tatt eller gjort feil ting her i livet, så hadde man aldri lært noe heller. Hvordan ville en hel verden med ukloke folk sett ut?

Bilde HER

Moral of the story is, tør å være deg selv og gjør akkurat det du ønsker. Dropp ut av studiene, slutt i jobben din hvis du ikke liker det og det føles feil. Jeg tenker vi skal levet ett liv vi er stolte av å levd, enn å se tilbake på det og tenke “hvorfor følte jeg ikke drømmen, og gjorde det jeg ville mest her i livet”

 

Ta smarte valg!