Jeg er bare 19 år, og for ett halvt år siden begynte jeg i lære. Smarte meg som følger drømmen sin, slutte i lære i dag faktisk. Jeg kjenner at jeg er lei av å jobbe 8-16, fordi jeg føler helle dagen blir bare borte. Men… i tillegg så var jeg også veldig lei av det jeg holdt på meg, det var ikke meg lengre.
Det er det så er så fint med å prøver ting man tror man liker, men finner ut av man ikke liker det allikevel. Det er jo det livet handler om, ikke sant? Det å feile, er det man lærer av. Hadde man aldri tatt eller gjort feil ting her i livet, så hadde man aldri lært noe heller. Hvordan ville en hel verden med ukloke folk sett ut?
Moral of the story is, tør å være deg selv og gjør akkurat det du ønsker. Dropp ut av studiene, slutt i jobben din hvis du ikke liker det og det føles feil. Jeg tenker vi skal levet ett liv vi er stolte av å levd, enn å se tilbake på det og tenke “hvorfor følte jeg ikke drømmen, og gjorde det jeg ville mest her i livet”
Jeg vett ikke med dere, men jeg kjenner at jeg er sjukt takknemlig for at man har muligheten til å flytte på seg hvis man har gjort noe man vil forandre på. Jeg kjenner selv at jeg har lyst til å forandre på noe, og da kjenner jeg meg sykt takknemlig for at jeg kan flytte på meg. I går så flyttet jeg til Tønsberg og tenkte at det kom til å bli veldig bra.
Jeg flyttet til ett bokollektiv, og syns folka her er veldig hyggelige og huset er veldig fint… men jeg kjenner det mangler noen ting. Jeg er født og oppvokset på gård så jeg kjenner at det å bo i en by, det er ikke noe for meg. Jeg merket vel egentlig at det å bo i en by ikke er noe for meg etter jeg hadde vert her i noen timer.
Å bo litt ut på landet med ett jordet som en nabo, da lever man drømmen vett du. Hehe! Tenker så fort jeg finner en slik plass, da flytter jeg ut så fort som mulig. Det er akkurat som ordtaket sier “if you don’t like where you are, MOVE you are not a tree.” Visdomsord jeg skal ta med meg resten av livet mitt 🙂
